torsdag 4. november 2010
onsdag 20. oktober 2010
Bildeserie: Høst
Nå har vi hatt en oppgave med fotografering og litt redigering. Vi skulle ta et bilde som hadde et budskap og et som fortalte en historie. Jeg jobbet på gruppe med Annichen og Silje. Vi tok MANGE bilder før vi fikk noen vi ble ordentlig fornøyde med. Men nå er jeg veldig fornøyd med resultatet. Bildeserien vår har vi valgt å kalle "Tapt kjærleik", mens enkeltbildet med et budskap kalte vi "haust kjærleik".
"Tapt Kjærleik".
Denne serien er satt sammen av fire bilder som står under hverandre nedover. Fargene er svake, og det er nesten helt svart hvitt, men vi ser på buskene/bakken bak at det er det er svak farge på de. Hovedfokuset ligger på hendene som er i forgrunn og fokus i alle fire bildene.Det er ikke ett klart budskap i denne bildeserien, så det kan tolkes på mange forskjellige måter. På bilde nr 1 ser vi to hender som holder godt tak i hverandre. Det er naturlig å tenke at det en gutt og en jente som holder. Begge har et godt grep i det andre, og man kan da tenke at "forholdet" mellom de er stabilt.
På bilde 2 holder hendene fortsatt sammen, men det ser ut som den høyre hånden trekkes litt unna mens den venstre derimot prøve å holde igjen. Hendene er da i en helt vannrett linje gjennom bilde. På bilde tre har forholdet mellom hendene endret seg mye. Nå har de slippet taket så hendene er ikke lenger nær hverandre. Den venstre hånden er ganske "slapp" så det virker som den ikke gjør noe form for motstand imot at den glir vekk fra den andre hånden. Den høyre hånden derimot, er mye mer anspent og strekker seg etter den andre. I dette stadiet er det ganske klart at forholdet mellom de to ikke er likt, og at den venstre hånden vil trekke seg tilbake, mens den høyre ikke vil gi slipp på den andre og prøver å holde den igjen.
På det siste bildet ser vi bare den høyre hånden på bildet. Den henger tungt nedover, og bildet har en veldig trist og forlatt stemning over seg. Det er diagonal linje i bilde som følger hånden fra kanten av bildet og ned til fingertuppene.
![]() |
Tapt Kjærleik |
![]() |
Haust kjærleik |
På bildet "Haust kjærleik" ser vi en gutt og en jente. De står i forkanten av bilde og er i den venstre halvdelen bildet. Det er de som er i fokus, så det er dem synet faller på først. Jenta sitter mens gutten står bak henne og lener seg over henne. Begge smiler. Gutten har et skjerf rundt halsen som han har surret rundt halsen på jenta. Dette kan symbolisere kjærlighet og omtanke overfor jenta. Han holder henne på skuldrene og den ene hånda hans har han på skjerfet for å liksom holde det godt fast i hun. Jenta har en hånd på skjerfet og holdningen og smilet hennes gjør at vi ser at hun liker at han er der. Vinkelen på bilde gjør at vi ser litt opp på gutten i froskeperspektiv, mens jenta ser på rett på . Måten gutten står på i forhold til resten av bildet gjør at han utstråler trygghet for jenta og oss. Han virker beskyttende og god.
Bak de to personene ser vi noen busker og trær i høstfarger. En del av bladene ser fuktige ut så det kan ha regnet rett før. En lite til høyre for menneskene har sterke farger og kombinert med det er mye lys i bildet, gjør at det gir mye liv til bildet.
onsdag 8. september 2010
Reklame analyse: Tine Engfrisk.
I dette innlegget skal jeg analysere en reklame.
Jeg har valgt en reklame fra Tine om osten Engfrisk. Denne reklamen ble sendt på sommeren/høsten 2009. Jeg skal bruke prosessmodellen og tekstmodellen for å analysere reklamen.
http://www.youtube.com/watch?v=Gvua9LHjJoU
Reklamen er lagd for å presentere en ny ost for folket. Det er en ost som inneholder mindre fett enn vanlig ost, og som mange har fått med seg er lite fett i produkter et veldig mye brukt salgsmiddel de siste årene. Reklamen er rettet mot alle som handler mat, og spesielt mot personer som bryr seg om fettinnholdet i matvarer.
Tine bruker humor for å tiltrekke seg seernes oppmerksomhet. Jeg synes de har fått det til veldig bra, og har klart å lage en veldig morsom reklame som folk husker lenge. Reklamen viser en budeia som står på en eng og roper på noen kuer som går og spiser gress. I begynnelsen synger hun fint, men når kuene ikke bryr seg begynner hun plutselig å rope høyt og kraftig. Dette kommer veldig overraskende på oss og er veldig morsomt. Så kommer det en forteller-stemme som forteller om denne nye osten. En støyfaktor i denne reklamen kan være at folk bare husker det morsomme i reklamen, og ikke selve produktet.
Så skal jeg ta for meg reklamen ved hjelp av tekstmodellen. Først vil jeg gå igjennom reklamen fra start til slutt.
Det første bildet er fra bak budeia. Vi ser noen kuer som beiter i bakgrunnen. Bak er det litt skog, men også fjell og blå himmel. Så snur vinkelen seg og vi ser på budeia. Hun synger på en måte som de fleste forbinder med ku-lokking. I bakgrunnen til høyre seg vi en bit av en låve/gårds bygning. Det er også en stor grønn eng og fjell bak henne. Det er blå himmel og alt dette gir oss en følelse av idyll og vakker natur. Vi får igjen et kort blikk av kuene som fortsatt går og beiter, tilsynelatende uforstyrret. Tilbake til Budeia viser hun tydelig at hun blir litt rådvill og prøver mer lokking. Mer intenst denne gang. Et lite blikk på en av kuene igjen som ser mot kamera og deretter ser bort med et lite pålagt grynt som for å si "særlig at vi kommer". Et siste forsøk fra Budeia med kalling, før hun skriker til med kraftig stemme og slår seg på lårene. Som en forklaring på reklamen kommer det en fortellerstemme og forklarer at de har gitt noen av kuene deres utvalgt gress og fór som de liker ekstra godt. Og at dette gir en magrere ost, som likevel har like god smak som vanlig. Derfor var de ikke interessert i å komme til budeia.
Hvis vi ser nærmere på virkemidler som er brukt kan vi for eksempel se på klærne budeia bruker. Hun har typiske gammeldagse gårdsklær, selv om de nok er endel finere enn det hverdagsklærne var. Hun har på seg en rød og hvit, strikket ulljakke. Under har hun en lang svart kjole med et hvitt forkle over. Dette forsterker gårdseffekten. I tillegg er det fokus på å vise at kuene går ute i naturlige omgivelser og har det godt. Dette er viktig for Tine å vise for kundene sine. Det at kuene ikke vil komme til budeia viser at de liker seg på enga og at de har det godt.
Så vi kan trygt si at reklamen er veldig positiv og morsom på flere måter. Den har humor, og viser både fornøyde kuer og sunn ost. Navnet "Engfrisk" forteller også at osten kommer fra kuer som har godt på friske beiter med godt gress. Når vi ser på forskjellen mellom å bruke prosessmodellen og tekstmodellen ser vi at prosessmodellen bare viser det overfladiske. Det forteller bare det vi lett kan trekke konklusjoner om selv. Når vi analyserer med tekstmodellen kommer vi mye bedre "under huden" på reklamen, og får fram viktige momenter i oppbygningen og budskapet i reklamen.
Jeg vil si at man må bruke tekstmodellen for å få fram de viktige poengene med reklamen. Prosessmodellen blir for overflødig, selv om den er nyttig å ha med i en analyse. Jeg synes reklamen er bra og morsom!
Jeg har valgt en reklame fra Tine om osten Engfrisk. Denne reklamen ble sendt på sommeren/høsten 2009. Jeg skal bruke prosessmodellen og tekstmodellen for å analysere reklamen.
http://www.youtube.com/watch?v=Gvua9LHjJoU
Reklamen er lagd for å presentere en ny ost for folket. Det er en ost som inneholder mindre fett enn vanlig ost, og som mange har fått med seg er lite fett i produkter et veldig mye brukt salgsmiddel de siste årene. Reklamen er rettet mot alle som handler mat, og spesielt mot personer som bryr seg om fettinnholdet i matvarer.
Tine bruker humor for å tiltrekke seg seernes oppmerksomhet. Jeg synes de har fått det til veldig bra, og har klart å lage en veldig morsom reklame som folk husker lenge. Reklamen viser en budeia som står på en eng og roper på noen kuer som går og spiser gress. I begynnelsen synger hun fint, men når kuene ikke bryr seg begynner hun plutselig å rope høyt og kraftig. Dette kommer veldig overraskende på oss og er veldig morsomt. Så kommer det en forteller-stemme som forteller om denne nye osten. En støyfaktor i denne reklamen kan være at folk bare husker det morsomme i reklamen, og ikke selve produktet.
Så skal jeg ta for meg reklamen ved hjelp av tekstmodellen. Først vil jeg gå igjennom reklamen fra start til slutt.
Det første bildet er fra bak budeia. Vi ser noen kuer som beiter i bakgrunnen. Bak er det litt skog, men også fjell og blå himmel. Så snur vinkelen seg og vi ser på budeia. Hun synger på en måte som de fleste forbinder med ku-lokking. I bakgrunnen til høyre seg vi en bit av en låve/gårds bygning. Det er også en stor grønn eng og fjell bak henne. Det er blå himmel og alt dette gir oss en følelse av idyll og vakker natur. Vi får igjen et kort blikk av kuene som fortsatt går og beiter, tilsynelatende uforstyrret. Tilbake til Budeia viser hun tydelig at hun blir litt rådvill og prøver mer lokking. Mer intenst denne gang. Et lite blikk på en av kuene igjen som ser mot kamera og deretter ser bort med et lite pålagt grynt som for å si "særlig at vi kommer". Et siste forsøk fra Budeia med kalling, før hun skriker til med kraftig stemme og slår seg på lårene. Som en forklaring på reklamen kommer det en fortellerstemme og forklarer at de har gitt noen av kuene deres utvalgt gress og fór som de liker ekstra godt. Og at dette gir en magrere ost, som likevel har like god smak som vanlig. Derfor var de ikke interessert i å komme til budeia.
Hvis vi ser nærmere på virkemidler som er brukt kan vi for eksempel se på klærne budeia bruker. Hun har typiske gammeldagse gårdsklær, selv om de nok er endel finere enn det hverdagsklærne var. Hun har på seg en rød og hvit, strikket ulljakke. Under har hun en lang svart kjole med et hvitt forkle over. Dette forsterker gårdseffekten. I tillegg er det fokus på å vise at kuene går ute i naturlige omgivelser og har det godt. Dette er viktig for Tine å vise for kundene sine. Det at kuene ikke vil komme til budeia viser at de liker seg på enga og at de har det godt.
Så vi kan trygt si at reklamen er veldig positiv og morsom på flere måter. Den har humor, og viser både fornøyde kuer og sunn ost. Navnet "Engfrisk" forteller også at osten kommer fra kuer som har godt på friske beiter med godt gress. Når vi ser på forskjellen mellom å bruke prosessmodellen og tekstmodellen ser vi at prosessmodellen bare viser det overfladiske. Det forteller bare det vi lett kan trekke konklusjoner om selv. Når vi analyserer med tekstmodellen kommer vi mye bedre "under huden" på reklamen, og får fram viktige momenter i oppbygningen og budskapet i reklamen.
Jeg vil si at man må bruke tekstmodellen for å få fram de viktige poengene med reklamen. Prosessmodellen blir for overflødig, selv om den er nyttig å ha med i en analyse. Jeg synes reklamen er bra og morsom!
onsdag 25. august 2010
Shutter Island!
Jeg så thrilleren "Shutter Island" for en uke siden. Det er et ganske komplisert psykologi drama, med spenning fra start til slutt. Den handler om etterforsker Edward Daniels som drar til øya Shutter Island, en fengselsøy hvor alle de farligste pasientene blir holdt.
Jeg synes det er en veldig bra film som for meg fikk en veldig uforutsett slutt. Den er uannsett verdt å se.
Martin.
Abonner på:
Innlegg (Atom)